Wagnerorgelet i Nidarosdomen


Joachim Wagner (1690-1749) var den fremste orgelbygger i Preussen mot sluttenav barokken. I løpet av hans tidlige år ble han påvirket av orgelbygger Arp Schnitger sitt arbeid i Berlin-området, men hans lærlingtid under Gottfried Silberman var viktigst for ham. Hans første verk som uavhengig orgelbygger var for Marienkirche i Berlin. Det kan bekreftes at han var ansvarlig for minst 40 orgler i Mark Brandenburg, flere av dem i  oppdrag av kong Friedrich Wilhelm I. Den største av disse er i Berlin Garnisonskirche, med 50 stemmer. Bachs besøk i Potsdam i 1747 er velkjent. Han spilte på to av Wagners orgler, og øyevitner har registrert at disse instrumentene inspirerte han til lange improvisasjonsøkter.

Det eneste orgelet han bygget uten for Mark Brandenburg ble i Nidarosdomen. Av private årsaker (hans kone døde), måtte han sende sin beste arbeider Peter Migendt til Norge. Migendt startet senere sitt eget firma, og ble en velkjent orgelbygger i Berlin.

Orgelet i Nidarosdomen forble mer eller mindre uforandret frem til 1860. På dette tidspunkt ble en omfattende restaurering og gjennoppbygging av domkirken i gang. Orgelbyggeren Claus Jensen hadde ansvar for vedlikeholdet av orgelet, og han utvidet instrumentet og gjorde flere endringer. I 1930 ble orgelets fasade plassert foran det nye Steinmeyer-orgelet, og resten av barokkorgelet ble pakket og lagret vekk. Gjennom hele 1980-tallet ble det gjort omfattende planer om å bringe Wagner-orgelet tilbake til katedralen i sin opprinnelige tilstand. Ved utgangen av 1994 fullførte Jürgen Ahrend og hans medarbeidere den meget vellykkede restaureringen av orgelet, og det det ble plassert på et nytt galleri på nordveggen i tverrskipet.